筆
Fude
Sei Shōnagon, Kenkō, Chōmei, Sōseki.
- 290 やまとうたは、人の心を種として、万の言の葉とぞなれりける Den japanske poesien har menneskehjertet som frø, og av det vokser myriader av ordblader.
- 286 春はあけぼの Om våren er det daggryet.
- 287 家の作りやうは夏をむねとすべし Måtte et hus tenkes for sommeren.
- 288 少しのことにも先達はあらまほしきことなり Selv for en liten ting er en veiviser ønskelig.
- 109 ゆく河の流れは絶えずして、しかももとの水にあらず Elven renner uten stans, og likevel er det aldri det samme vannet.
- 289 よどみに浮かぶうたかたは、かつ消えかつ結びて、久しくとどまりたるためしなし Skummet som flyter på det stille vannet, løses opp her, samler seg der, og blir aldri lenge.
- 291 花の色は移りにけりないたづらに我が身世にふるながめせしまに Blomstenes farge har falmet, mens jeg så på de lange regnene falle — og livet mitt gå forbi.
- 292 田子の浦にうち出でて見れば白妙の富士の高嶺に雪は降りつつ Idet jeg kommer ut ved Tago-bukten, ser jeg: på Fujis høye tind, hvit, snøen som ennå faller.
- 294 智に働けば角が立つ。情に棹させば流される。意地を通せば窮屈だ。 For mye fornuft støter. For mye følelse river med. For mye vilje snører inn. Sannelig, menneskenes verden er vanskelig å bo i.
- 295 雨ニモマケズ 風ニモマケズ Uten å vike for regnet, uten å vike for vinden.
- 297 秘すれば花 Holdt hemmelig blir det blomsten.
- 300 初心の花を忘るべからず Glem ikke dine begynnelsers blomst.