KANAE

Ydmykhet

35 oppslag

Etter form Alle OrdtakFire tegnUoversettelige ordHistoriene bak uttrykkeneHaiku · Etter tema TålmodighetUtholdenhetArbeidDisiplinBåndMotYdmykhetLæringLivFall og reisningNaturTid ·
  1. 010 Selv aper faller ned fra trær.
  2. 011 Selv fra dyktige hender lekker det vann.
  3. 015 Glem aldri nybegynnerens sinn.
  4. 017 Frosken på bunnen av brønnen kjenner ikke det store havet.
  5. 029 Den dyktige falken skjuler klørne.
  6. 030 Jo modnere risakset er, desto dypere bøyer det hodet.
  7. 031 Å tape er å vinne.
  8. 048 Selv den som tror seg fri for dem, har sju unoter.
  9. 085 Kraftkaren under verandaen.
  10. 088 Å spørre er en skam i et øyeblikk, å ikke spørre en skam for livet.
  11. 089 Se på andres manerer og rett dine egne.
  12. 090 Klyp deg selv for å kjenne andres smerte.
  13. 094 Barnet på ryggen viser vadestedet.
  14. 104 Et fjell er ikke edelt fordi det er høyt.
  15. 115 Naboens blomster er rødere.
  16. 116 Å vite hva som er nok.
  17. 117 Stående en halv tatami, liggende en hel.
  18. 125 Etter seieren, stram hjelmens bånd.
  19. 142 Å gjemme hodet og la baken synes.
  20. 180 På tusen tanker, én feil.
  21. 199 Tenke lett om seg selv, tenke dypt om verden.
  22. 204 Å følge tordenens ekko uten egen mening.
  23. 207 Utfallet av en tvekamp avhenger også av timen.
  24. 212 Fjellsti — noe ubestemmelig rørende: en fiol.
  25. 221 En lykke ganske midt på treet, sannelig — mitt eget nyttår.
  26. 223 Ikke slå den! Fluen vrir hendene sine, vrir bena sine.
  27. 240 Å lede vannet til sin egen rismark.
  28. 242 Selv å skrive lovordet over sitt eget maleri.
  29. 255 Å skryte av sin egen miso.
  30. 261 Vårvind i hestens ører.
  31. 288 Selv for en liten ting er en veiviser ønskelig.
  32. 293 I vakthytten ved høstens rismarker, under det altfor glisne sivtaket, blir ermene mine våte av dugg.
  33. 295 Uten å vike for regnet, uten å vike for vinden.
  34. 296 Et hus som ikke lekker, måltider som stiller sulten: det er nok.
  35. 301 Jeg kjenner bare det som er nok.