KANAE

Bånd

60 oppslag

Etter form Alle OrdtakFire tegnUoversettelige ordHistoriene bak uttrykkeneHaiku · Etter tema TålmodighetUtholdenhetArbeidDisiplinBåndMotYdmykhetLæringLivFall og reisningNaturTid ·
  1. 028 Pælen som stikker opp, blir slått ned.
  2. 034 Lykken kommer til hus som ler.
  3. 036 Like søker like.
  4. 037 Den som rører sinober, blir rød.
  5. 038 Godhet går aldri tapt.
  6. 039 Bedre en nær nabo enn en fjern slektning.
  7. 041 Froskens unge er en frosk.
  8. 049 Ti mennesker, ti farger.
  9. 050 Noen insekter liker til og med den bitre slirekneen.
  10. 052 I landsbyen, følg landsbyens skikker.
  11. 053 På reisen en følgesvenn, i livet velvilje.
  12. 054 Send barnet du elsker, ut på reise.
  13. 055 Barnet kjenner ikke foreldrenes hjerte.
  14. 056 Barnet er hjemmets krampe.
  15. 057 Øynene taler like mye som munnen.
  16. 058 Munnen er kilden til all ulykke.
  17. 059 Å ikke si det — det er blomsten.
  18. 060 Den gode medisinen er bitter i munnen.
  19. 062 Folk er ikke det de ser ut som.
  20. 068 Ett liv, ett møte.
  21. 077 Etter regnet blir jorden fastere.
  22. 090 Klyp deg selv for å kjenne andres smerte.
  23. 091 Elsker fisken vannet, vil vannet elske fisken.
  24. 092 Å bære hverandre.
  25. 099 Godta å tape for å vinne siden.
  26. 107 Straks ordet er sagt, kalde er leppene — høstvind.
  27. 113 Selv det tommelange insektet har sin halvtommes stolthet.
  28. 124 Å sende salt til fienden sin.
  29. 131 Å hugge og polere hverandre.
  30. 139 Av hele sitt hjerte, i all oppriktighet.
  31. 141 Å holde harmonien for det dyrebareste.
  32. 146 I den vide verden bor ingen demoner.
  33. 147 Å passe sammen som rytter og hest.
  34. 148 Venner fra bambusstyltene.
  35. 149 For mange båtførere haler båten opp på fjellet.
  36. 164 Småspurver, unna, unna! Hesten kommer forbi.
  37. 165 En vindeblomst har tatt brønnspannet mitt — jeg ber naboen om vann.
  38. 166 «Fang månen til meg!» gråter barnet.
  39. 173 Ærlighet er et livs skatt.
  40. 181 Dyp høst — naboen min, hva gjør han, tro?
  41. 201 Menneskene er borgen, menneskene er murene, menneskene er vollgravene.
  42. 208 Å la vannet ta det med seg.
  43. 215 Våren drar sin vei — fuglene skriker, det er tårer i fiskenes øyne.
  44. 217 Første kalde regn — apen ser også ut til å ønske seg en liten stråkappe.
  45. 222 Kom og lek med meg, lille spurv uten foreldre.
  46. 223 Ikke slå den! Fluen vrir hendene sine, vrir bena sine.
  47. 236 Det rette treet på rett plass.
  48. 239 Å gå inn alene, med draget sverd, rett på sak.
  49. 243 Fiender fra Wu og Yue i samme båt.
  50. 244 Mistanken befolker mørket med gjenferd.
  51. 253 To personer, tre ben.
  52. 260 Vann på en reist planke.
  53. 261 Vårvind i hestens ører.
  54. 264 Å møtes er å begynne å skilles.
  55. 270 Øynene er hjertets speil.
  56. 273 Verden virker vid, og den er liten.
  57. 274 I morgen er det kanskje meg.
  58. 277 Latteren er menneskenes medisin.
  59. 284 Gjør ikke mot andre det du ikke ville ønsket for deg selv.
  60. 298 Himmelen skaper ikke noe menneske over menneskene, og intet menneske under.