KANAE

Liv

95 oppslag

Etter form Alle OrdtakFire tegnUoversettelige ordHistoriene bak uttrykkeneHaiku · Etter tema TålmodighetUtholdenhetArbeidDisiplinBåndMotYdmykhetLæringLivFall og reisningNaturTid ·
  1. 020 Heller boller enn blomster.
  2. 021 Å gi gullmynter til en katt.
  3. 026 Utsølt vann vender ikke tilbake til brettet.
  4. 027 Angeren kommer aldri før handlingen.
  5. 028 Pælen som stikker opp, blir slått ned.
  6. 034 Lykken kommer til hus som ler.
  7. 035 Sykdommen kommer fra sinnet.
  8. 041 Froskens unge er en frosk.
  9. 042 Av en glente kan det fødes en falk.
  10. 043 Foten av lysestaken blir i skyggen.
  11. 044 Legen forsømmer sin egen helse.
  12. 045 Fargeren går i hvit hakama.
  13. 048 Selv den som tror seg fri for dem, har sju unoter.
  14. 049 Ti mennesker, ti farger.
  15. 050 Noen insekter liker til og med den bitre slirekneen.
  16. 051 Der man bor, blir hovedstaden.
  17. 053 På reisen en følgesvenn, i livet velvilje.
  18. 059 Å ikke si det — det er blomsten.
  19. 061 Drakten pynter selv stallkaren.
  20. 062 Folk er ikke det de ser ut som.
  21. 064 Å stå opp tidlig er verdt tre skilling i fortjeneste.
  22. 069 Én stein, to fugler.
  23. 070 Hver dag én god gjerning.
  24. 072 En riskake falt ned fra hyllen.
  25. 073 En båt akkurat idet du skal krysse.
  26. 075 Hundre skader, ingen gagn.
  27. 084 Etter letthet kommer møye, etter møye kommer letthet.
  28. 086 Det som skjer to ganger, skjer også en tredje.
  29. 097 For kort til belte, for langt til snor.
  30. 098 Å fiske en havkaruss med en reke.
  31. 100 Å kjøpe billig er å miste pengene sine.
  32. 103 Under pilen ligger ikke alltid en smerling.
  33. 105 Når vinden blåser, blir bøkkeren rik.
  34. 111 Skal man bare se på blomstene i full blomst, på månen bare uten skyer?
  35. 112 En tomme foran oss: mørket.
  36. 115 Naboens blomster er rødere.
  37. 116 Å vite hva som er nok.
  38. 117 Stående en halv tatami, liggende en hel.
  39. 118 En mage fylt til åtte tideler trenger ingen lege.
  40. 119 For mye er som for lite.
  41. 127 Det store rommer det små.
  42. 128 En skatt man lar råtne.
  43. 129 Klossete, men lidenskapelig.
  44. 135 Pløye i solskinn, lese i regnvær.
  45. 140 Oppriktig enkelhet, stille styrke.
  46. 142 Å gjemme hodet og la baken synes.
  47. 143 Å dryppe øyedråper fra andre etasje.
  48. 144 Vann på en glohet stein.
  49. 145 En bie på et tårevått ansikt.
  50. 146 I den vide verden bor ingen demoner.
  51. 154 Møyen er gledens frø.
  52. 156 Det finnes fjell, det finnes daler.
  53. 158 Rusten fødes av klingen selv.
  54. 166 «Fang månen til meg!» gråter barnet.
  55. 170 Vel forbi strupen er brannsåret glemt.
  56. 171 Ingen røyk uten ild.
  57. 172 Urettmessig vunnet penger blir ikke værende.
  58. 173 Ærlighet er et livs skatt.
  59. 174 Løgnen er tyveriets begynnelse.
  60. 176 Bedre femti i dag enn hundre i morgen.
  61. 195 Selv hunden på tur støter på noe.
  62. 200 Et menneskes liv er en lang vei tilbakelagt med en byrde; det nytter ikke å haste.
  63. 210 Syk på reisen — drømmene mine løper ennå over den visne heien.
  64. 219 Denne veien — ingen andre går den. Høstkveld.
  65. 220 Snøen har smeltet — landsbyen er full av barn.
  66. 221 En lykke ganske midt på treet, sannelig — mitt eget nyttår.
  67. 222 Kom og lek med meg, lille spurv uten foreldre.
  68. 224 Så god den ser ut, snøen som faller — fnuggete, myk.
  69. 226 For en glede å krysse sommerelven, sandalene i hånden!
  70. 229 På den store klokken, slått seg ned, sover en sommerfugl.
  71. 230 Igjen og igjen spør jeg: snøen, hvor dyp er den nå?
  72. 231 Hanekammer — det må vel være fjorten eller femten av dem.
  73. 244 Mistanken befolker mørket med gjenferd.
  74. 245 Fortapt i fem mil tåke.
  75. 250 Tre om morgenen, fire om kvelden.
  76. 255 Å skryte av sin egen miso.
  77. 256 Man ville lånt selv kattens poter.
  78. 257 Månen og sumpskilpadden.
  79. 258 Som eneste lønn for strevet: trettheten.
  80. 262 Blomsten på den høye tinden.
  81. 263 Det man ikke har sett, er blomsten.
  82. 265 Der uretten slipper gjennom, trekker fornuften seg tilbake.
  83. 266 Mot et gråtende barn og en lokal herre vinner ingen.
  84. 267 Det er lykke i det som blir igjen.
  85. 268 Tom mage fører ingen krig.
  86. 269 Man vil plukke blomsten, men grenen er høy.
  87. 271 Navnet åpenbarer tingen.
  88. 273 Verden virker vid, og den er liten.
  89. 275 La deg vikle inn av det som er lengre enn deg.
  90. 290 Den japanske poesien har menneskehjertet som frø, og av det vokser myriader av ordblader.
  91. 291 Blomstenes farge har falmet, mens jeg så på de lange regnene falle — og livet mitt gå forbi.
  92. 294 For mye fornuft støter. For mye følelse river med. For mye vilje snører inn. Sannelig, menneskenes verden er vanskelig å bo i.
  93. 296 Et hus som ikke lekker, måltider som stiller sulten: det er nok.
  94. 301 Jeg kjenner bare det som er nok.
  95. 304 Blomstre der du ble sådd.